På denne turen til Gambia passet vi på å ta med oss så mye verktøy fra Norge som overhode mulig. Vi hadde to store kofferter stappfulle av elektriske håndverktøy, og vi passet også på å kjøpe med oss tilbehør og reservedeler. Vi fikk med oss flere driller (en slagdrill), en sirkelsag, en vippesag, en vinkelsliper, en pussemaskin, og ikke minst slike nødvendigheter som «bits», skruer, plastplugger, beslag, vinkler og andre småting.
Men hvorfor i all verden drasset vi med oss slike vanlige og enkle ting? Kan en ikke bare kjøpe det her nede? Jo, veldig mye av det vi trenger er tilgjengelig her, men det er to store problemer. For det første tar det utrolig lang tid å finne et sted som har akkurat det vi trenger. Dessuten er kvaliteten på stort sett alt en kjøper utrolig dårlig. Vi kjøpte f.eks. et ekstra sett med «bits» til drillen for å være trygge på at vi ikke gikk tomme for de vi trengte, men da vi satte i gang med å bruke dem gikk de i stykker i løpet av minutter. Metallet var alt for sprøtt og mykt. De vi hadde med fra Norge varte hele dagen, og de er fremdeles helt ok.
Det samme kan sies om skrutrekkere. Vi kjøpte et sett her som så veldig bra ut, og som kostet mer enn tilsvarende hjemme, men det tok ikke lang tid før tuppene var ødelagt. Og listen bare fortsetter. Bølgeblikk til takene er tynne og myke som papp, og du må for all del ikke gå på dem. Det tåler de ikke. Det er virkelig frustrerende.
Enkelte ting har vi likevel måtte gå til anskaffelse her siden de er så tunge, eller tar så mye plass, at vi ikke kunne få dem med i håndbagasjen. Vi har nå en høytrykkspyler som kommer veldig godt med når en skal rengjøre hundrevis av kvadratmeter med vegger og flislagte gangveier. Vi har skaffet oss en elektrisk motorsag, som gjør jobben mye lettere når vi trenger å felle et tre, eller beskjære greiner på trærne som vokser seg så store at de kan ødelegge bygninger. Vi har et flott strømaggregat som gir oss mulighet til å bruke alt av elektrisk utstyr ute på skolen i Bakalarr, hvor der enda ikke noe strømnett. Og ikke minst har vi en stor pop-nagletang som gir oss anledning til å fikse alle stolene hvor sitteplaten har løsnet. Før har dette blitt forsøkt ordnet med skruer, men resultater er ikke på langt nær så godt som «originalen».
Nei, det er som de sier – med godt verktøy er halve jobben gjort – og det merker vi godt. I år har vedlikeholdet gått veldig mye fortere, og resultatet har blitt mye bedre enn tidligere. Det ser lyst ut for fremtiden.